fbpx
 
 
 

Hvilken religion?

Er Koranen autentisk bevart?

For å avgjøre om islam virkelig er fra Gud, må Koranen vurderes nøye. Det første man må finne ut er om Koranen er autentisk bevart, eller om den er blitt endret gjennom historien. For hvis den er forandret, er det ikke mulig å verifisere den som Guds ord, og er den uforandret vil dette være noe ekstraordinært som styrker dens troverdighet.

Koranens løfte om å bevare den

Koranen er boken som muslimer anser som den siste åpenbaringen fra Gud. Det som er spesielt ved Koranen er at bokens forfatter, som muslimer mener er Gud, påtar seg selv ansvar for å bevare den. Allah sier (oversettelse av betydningen):

«Sannelig, det er Vi som har sendt ned Koranen og sannelig, Vi vil beskytte den (fra korrupsjon).»[1]

Det at en bok ikke skal ha blitt forandret på over 1400 år er ekstraordinært, om det er tilfellet. Dette verset gir oss en mulighet til å verifisere om Koranens løfte er holdt, i tillegg til dens autentisitet.

Hva vil det si at Koranen er bevart?

Det første man må vite er hva som er kriteriet for at Koranen kan anses som bevart eller ikke. Koranen består av totalt 114 kapitler med bestemte antall vers i hvert kapittel. Anta at det f.eks. er to ulike ting som blir hevdet er det som skal stå i et gitt vers av Koranen, og de lærde blant muslimene ikke er i stand til å avgjøre hva som er korrekt. Det vil da si at Koranen ikke er bevart, den kan ikke anses som autentisk, og det har oppstått korrupsjon i budskapet. Dersom de lærde kan skille ut eventuelle forfalskninger fra originalen, er Koranen bevart.

Koranen er bevart i millioner av menneskers minne

Det er lite uenighet om Koranens autentisitet. I tillegg til at det er registrert en fremragende skriftlig bevaring av Koranen, har den en helt spesiell historie innen muntlig bevaring. Hele Koranen ble memorert ordrett (ord for ord) av flere av Profetens følgesvenner i hans levetid. Blant dem var Abu Bakr as-Siddiq, Umar ibn al-Khattab, Uthman ibn al-Affan, Ali ibn Abi Talib, Talhah ibn Ubaydullah, Sa’d ibn Abi Waqqas, Abdullah ibn Mas’ood, Salim den frigjorte slaven til Abu Hudhayfah, Abu Hurayrah, Abdullah ibn Umar, Abdullah ibn Abbas, Amr ibn al-As samt hans sønn Abdullah, Abdullah ibn az-Zubayr, Abdullah ibn as-Saib, Aisha bint Abi Bakr, Hafsah bint Umar, Umm Salamah bint Abi Umayyah, Ubay ibn Ka’b, Muadh ibn Jabal, Zaid ibn Thabit, Abu Darda, Mujammi ibn Harithah, Anas ibn Malik, Abu Zaid, og mange flere. Det har også blitt sagt at noen av de ovennevnte fullførte sin memorering etter Profeten sin bortgang.[2] A.T. Welch, en ikke-muslimsk orientalist, skriver: «Åpenbaringene ble memorert av noen av Muhammeds følgesvenner mens han levde, og den muntlige tradisjonen, som på denne måten ble etablert, har hatt en kontinuerlig historie helt siden den gang, på en måte uavhengig av, og høyerestående, enn den skriftlige Koran [...] Gjennom århundrene har den muntlige tradisjonen av hele Koranen blitt opprettholdt av de profesjonelle resitatorene. Inntil nylig har signifikansen av den resiterte Koranen, sjeldent blitt fullt verdsatt i Vesten.»[3] Koranen er kanskje den eneste boken, religiøs eller sekulær, som har blitt memorert fullstendig av millioner av mennesker.[4]

Hvordan Koranen ble bevart i skriftform

Under Profetens levetid ble hele Koranen nedskrevet skriftlig og nøye bevart, men den hadde ikke blitt samlet på ett sted.[5] Profeten hadde utvalgt flere skribenter for å nedskrive Koranen. Blant dem var Abu Bakr as-Siddiq, Umar ibn al-Khattab, Uthman ibn al-Affan, Ali ibn Abi Talib, Mu’awiyah ibn Abi Sufyan, Aban ibn Sa’id, Khalid ibn al-Walid, Ubay ibn Ka’b, Zayd ibn Thabit, og mange flere.[6] Noen hadde også samlet Koranen i skriftform på forskjellige materialer. Blant dem var Muadh ibn Jabal, Zaid ibn Thabit, og Abu Zaid.[7] Koranens sekvens, eller rekkefølge, ble satt sammen av Profeten selv, og var også godt kjent blant Profetens følgesvenner.[8] Etter Profetens død ble skriftene samlet sammen i form av ett manuskript.[9] Dette ble gjort av en komité ledet av Zaid ibn Thabit som selv hadde memorert Koranen, og som pleide å nedskrive Koranen for Profeten.[10] Denne komplette originale sammensetningen av Koranen ble bevart hos den første kalifen (muslimenes øverste leder etter Profetens død), deretter hos den andre, deretter hos den andre kalifens datter Hafsah, som var enke til islams Profet og hadde levd sammen med selve Profeten.[11] Den tredje kalifen Uthman ibn Affan, fikk Zaid til å lede en komité som lagde flere kopier fra dette originale manuskriptet,[12] som ble sendt til de store islamske provinsene.

Er Koranen vi har i dag den samme som originalen?

Noen av kopiene av det originale manuskriptet som ble bevart hos Profetens kone, eksisterer fortsatt i dag. En av dem ligger i museet i byen Tasjkent i Usbekistan, Sentral-Asia. UNESCOs verdensarvliste, en gren av De forente nasjoner (FN), sier at: «Det er den endelige versjonen, kjent som Uthmans mushaf[13] Dette eksemplaret er bevis på at Koranens tekst vi har i dag er identisk med den fra tiden til Profeten og hans følgesvenner. Man kan faktisk ta et hvilket som helst eksemplar av Koranen, fra hvilken som helst moské i verden, og sammenligne den med disse manuskriptene og se at teksten er uforandret. Dette er ganske utrolig for en tekst som er over 1400 år gammel. Flere ikke-muslimske lærde som har studert kompileringen og bevaringen av Koranen har stadfestet dens autentisitet. Orientalisten John Burton, skriver på slutten av sitt grundige arbeid om samlingen av Koranen, at Koranen slik vi har den i dag er «teksten som har kommet ned til oss i den form som den var organisert og godkjent av Profeten [...] Det vi i dag har i våre hender er Muhammeds mushaf (tekst).»[14] Kenneth Cragg, en anglikansk prest, lærd og professor i arabisk, beskriver at overføringen av Koranen fra åpenbaringens tid til i dag forekom som «en ubrutt levende sekvens av hengivenhet.»[15] Den kjente tyske orientalisten Friedrich Schwally, skrev følgende om Koranen: «Når det gjelder de ulike delene av åpenbaringen, kan vi være sikre på at deres tekst har generelt blitt overført nøyaktig slik den fantes i Profetens arv.»[16]

Er andre religiøse tekster bevart?

For at man skal kunne få tillitt til at en skrift er fra Gud, må den historisk sett være uforandret. Dette er noe mange tar for gitt, men virkeligheten er at de aller fleste, om ikke alle, religiøse skrifter som hevdes å være fra Gud, ikke lenger finnes i sin opprinnelige form. De er blitt forandret og tilpasset gjennom historien, og de tidligste manuskriptene er gått tapt. Alle store verdensreligioner som har forsøkt å bevare deres skrifter har mislyktes, og det har aldri funnet sted foruten Koranen. Hvis det har funnet sted, hvor er bevisene? Ta Bibelen som eksempel, da det er en av de mest utbredte religiøse tekstene i verden på linje med Koranen. Hvor mange millioner av mennesker kan Bibelen ord for ord helt utenat på dens originale språk? Det er ingen i hele verden, for det eksisterer ingen opprinnelige autentiske manuskripter av Bibelen. Kirkene har sine egne versjoner som er annerledes fra de andre kirkenes bibler. Bart D. Ehrman er en amerikansk forfatter, bibelforsker og professor i religionsvitenskap ved Universitetet i North Carolina, ved Chapel Hill. Han er ekspert på Det nye testamentet og tekstkritikk, og har skrevet en rekke populærvitenskapelige og akademiske bøker om Jesus og tidlig kristendom. Han sier: «Ikke bare er det avvik mellom ulike bøker i Bibelen, men det er også uoverensstemmelser innenfor noen av bøkene. Det er et problem som historiske kritikere lenge har tilskrevet det faktum at Evangelieforfatterne brukte ulike kilder som grunnlag. Og noen ganger var disse kildene, da de ble satt sammen, i konflikt med hverandre[17]

Hvilken betydning har det at Koranen er bevart?

Hadde det vært mulig å korruptere Koranen så dens resitasjon gikk tapt, hadde det blitt bevist at Koranen ikke er Guds ord. Det er fordi Gud selv lover ifølge Koranen at Han skal bevare den. Etter Profetens død og med spredningen av islam, påvirket Koranen livene til ufattelig mange mennesker, og samfunn ble styrt med denne boken som referanse til statens lovverk. For å svekke islam på den tiden ville et av de mest effektive virkemidlene være å korruptere Koranen. Klarte man det, ville man kunne påvirke hvordan samfunnet ble styrt, og motbevist Koranens løfte om at Gud vil bevare den. Med andre ord; islams fiender hadde all motivasjon for å korruptere denne teksten.

Hvordan er det mulig at den kan ha blitt bevart?

Hvis man skriver en omfattende bok i dag som blir verdenskjent, er det så å si umulig at den skal gå tapt. Det er fordi det i dag finnes teknologi som ikke fantes på den tiden som Koranens budskap spredte seg. Før i tiden var det motsatt, en bok som Koranen, Bibelen eller andre slike innflytelsesrike tekster, var så å si umulig å bevare uten at det skulle oppstå forandringer i dem. Boktrykkerkunsten ble oppfunnet flere århundrer etter Koranens spredning, mens i dag har vi digitale medier som kan lagre alt av informasjon. Det hadde man ikke før i tiden. Hvis noen ønsket et eksemplar av Koranen måtte de skrive det for hånd om de kunne skrive, eller leie en skribent for å gjøre det for dem. Kopier ble laget av kopier av kopier osv., og alt ble gjort for hånd. Det var veldig stor sjanse for at det kunne oppstå feil. For når man kopierer en hel bok for hånd, er det veldig lett å gjøre små feil uten å merke det. Når det videre lages kopier igjen av disse som inneholder feil, vil enda flere feil trolig oppstå.

Ikke bare skulle man forvente at det ville ha forekommet feil ved kopieringen av Koranen, men det var i tillegg svært begrenset hvor mange som faktisk hadde slike nedskrevne kopier. Koranen ble for det meste formidlet muntlig. De som noen gang har vært med på hviskeleken, vet hvor enkelt et budskap kan forandre seg fra slik det opprinnelig blir formidlet.

I løpet av bare 100 år, hadde islam spredt seg så langt som til Afrika, India i øst, og Spania i Europa. Slik som det i dag fortsatt er mange ulike sivilisasjoner med sin egen kultur og språk spredt ut over disse landene, var det også på den tiden. Når islam spredte seg til Kina, India, Spania og andre land langt fra Arabia, er det stor mulighet for at det skal ha kunnet oppstå en eller annen form for feil eller variasjon som videre ville ha spredt seg, spesielt i land hvor man ikke snakket eller forstod arabisk. Historisk sett har det aldri vært dokumentert slike variasjoner i Koranen.

Kan man ha sjekket med originalen?

Noen vil kanskje tenke at fordi man hadde originalen fra Uthman sin tid, så kunne man alltid referere til den for å unngå feil. Dette høres riktig ut i teorien, men i praksis ville dette være umulig. Islam spredte seg til alle kanter, og det var ikke fysisk mulig å kontrollere hva alle muslimene resiterte i sine hjem, spesielt da svært få kunne lese eller skrive eller i det hele tatt forstå betydningen av det de resiterte. For argumentets skyld var det uansett kun syv kopier som ble laget av manuskriptet som var hos Profetens kone Hafsah, hvorav én kopi ble sendt til Mekka, én til Syria, én til Basra, én til Kufa, én til Yemen, én til Bahrain, og én ble beholdt i hovedstaden Medina.[18] Hvordan kan man, ikke i teorien, men i virkeligheten, ha forebygget variasjoner i Koranen fra å oppstå i f.eks. Kina, Afrika, India eller Europa?

Er Koranen virkelig fra Gud?

I realiteten skulle man forventet å ha sett haugevis av variasjoner av Koranen slik tilfellet er med Bibelen, til den grad at man ikke var i stand til å skille det originale budskapet fra det som var forfalsket, men det er stikk motsatt. Enhver av de 1,6 milliarder muslimene i dag, tror på akkurat samme bok uten noen som helst variasjon. Det er menneskelig umulig å bevare en slik tekst som Koranen under de gitte forholdene med islams spredning rundt om i verden, og hvor islams fiender, som det var mange av, hadde all motivasjon til å korruptere den.

Forestill deg at alle religiøse skrifter som eksisterer i hele verden ble kastet i havet, og at det ikke fantes digitale kopier av noen som helst sort. Koranen er den eneste boken man på kort tid kunne ha bragt tilbake i sin autentiske form. Hvorfor det? Det er fordi Koranen er den eneste boken i verden som har blitt memorert ord for ord av millioner av mennesker. Om man skulle brenne alle Koraner i verden, ville man allikevel ikke klare å korruptere denne boken, for Gud har bevart den i millioner av menneskers minne.

Allahs løfte om å bevare den kan forstås som en utfordring til menneskeheten om å korruptere Koranen for å motbevise dens guddommelige opphav. Det at menneskeheten ikke har klart det på over 1400 år og det at det ikke er mulig å gjøre det nå som boktrykkerkunsten er utbredt og vi har digitale lagringsmedier, er bevis på at den virkelig er fra Skaperen av universet. Allah har opprettholdt sitt løfte om å bevare Koranen.

Konklusjon

Det finnes kun én versjon av Koranen og den har holdt seg uforandret fra dens åpenbaring i over 1400 år, og det er fascinerende. Mennesker har i all tid forsøkt å motbevise Koranens krav om å være fra Gud ved å skape tvil ved dens autentisitet eller forandre den, men de har aldri lyktes. Koranens løfte om at den vil bli bevart av Gud, er opprettholdt. Når alle de andre store verdensreligioner sine skrifter er blitt utsatt for endringer, hvordan kan det ha seg at Koranen har klart å overleve uforandret? Det er noe unikt som best kan forklares med at Koranen virkelig er fra Gud. Neste steg blir å utforske dette videre ved å se om det er noen motsigelser i Koranen.

Neste steg: Er det motsigelser i Koranen?

 

 


[1] Oversettelse av Koranen, kap. 15 vers 9.

[2] Se Muhammed Abdul-Adhim az-Zurqani, Manahil al-Urfan fi Uloom al-Qur'an, 1. utg., vol. 1 (Beirut: Dar al-Kitab al-Arabi, 1995) 199.

[3] Alford T. Welch, «The Quran in Muslim Life and Thought,» The Encyclopedia of Islam.

[4] Se William Graham, Beyond the Written Word (UK: Cambridge University Press, 1993) 80.

[5] Se Akram Diya al-Amri, as-Sirah an-Nabawiyyah as-Sahihah: Muhawalah li Tatbiq Qawaid al-Muhaddithin fi Naqdi Riwayat as-Sirah an-Nabawiyyah, 7. utg. (Riyadh: Obeikan Publishing, 2013) 668-9; «The Collection and Compilation of the Quran,» Islamweb.net, 26. desember 2012, Web, 31. mars 2014. <http://www.islamweb.net/emainpage/index.php?page=articles&id=108541>.

[6] Se az-Zurqani 202.

[7] Se Muhammed ibn Ismail al-Bukhari, Sahih al-Bukhari, vol. 6, bok 61 hadith 525, sunnah.com, Web, 1. oktober 2015. <http://sunnah.com/bukhari/66/25>; vol. 6, bok 61 hadith 526, sunnah.com, Web, 1. oktober 2015. <http://sunnah.com/bukhari/66/26>.

[8] Se Ahmad von Denffer, Ulum al-Quran (UK: The Islamic Foundation, 1983) 41-2; Arthur Jeffery, Materials for the History of the Text of the Quran (Leiden: Brill, 1937) 31.

[9] Se Muhammed ibn Ismail al-Bukhari, Sahih al-Bukhari, vol. 6, bok 60 hadith 201, sunnah.com, Web, 3. oktober 2015. <http://sunnah.com/urn/180130>; vol. 6, bok 61 hadith 509, sunnah.com, Web, 3. oktober 2015. <http://sunnah.com/bukhari/66/8>; vol. 9, bok 89 hadith 301, sunnah.com, Web, 3. oktober 2015. <http://sunnah.com/bukhari/93/53>.

[10] Se al-Bukhari vol. 6, bok 60 hadith 201; vol. 6, bok 61 hadith 509; vol. 9, bok 89 hadith 301.

[11] Se al-Bukhari vol. 6, bok 60 hadith 201; vol. 6, bok 61 hadith 509; vol. 9, bok 89 hadith 301.

[12] Se Muhammed ibn Ismail al-Bukhari, Sahih al-Bukhari, vol. 4, bok 56 hadith 709, sunnah.com, Web, 3. oktober 2015. <http://sunnah.com/bukhari/61/16>; vol. 6, bok 61 hadith 507, sunnah.com, Web, 3. oktober 2015. <http://sunnah.com/bukhari/66/6>.

[13] Se «Holy Koran Mushaf of Othman,» United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization, Web, 31. mars 2014. <http://www.unesco.org/new/en/communication-and-information/flagship-project-activities/memory-of-the-world/register/full-list-of-registered-heritage/registered-heritage-page-4/holy-koran-mushaf-of-othman/>; I. Mendelsohn, «The Columbia University Copy of the Samarqand Kufic Quran,» The Moslem World (1940): 357-8; A. Jeffery og I. Mendelsohn, «The Orthography of the Samarqand Quran Codex,» Journal of The American Oriental Society 62.3 (1942): 175-195.

[14] John Burton, The Collection of the Quran (Cambrige: Cambridge University Press, 1977) 239-240.

[15] Se Kenneth Cragg, The Mind of the Quran (London: George Allen & Unwin, 1973) 26.

[16] Friedrich Schwally, Geschichte des Qorans, vol. 2 (Leipzig: Dieterich’sche Verlagsbuchhandlung, 1909-1938) 120.

[17] Bart D. Ehrman, Jesus, Interrupted (HarperCollins e-books, N.d.) 8.

[18] Se Abdurrahman as-Suyooti, al-Itqan fi Uloom al-Qur’an, 4. utg., vol. 1 (Cairo: al-Halabi Press, 1978) 172.

0
Delinger

Liker du artikkelen?

Hvorfor ikke dele den med dine venner?

0
Delinger