Fortsatt tvil?

Guds sanne religion

De som søker sannheten når et punkt hvor de innser at hver religion, sekt, ideologi og filosofi hevder å være den ene og sanne veien for mennesket. Riktignok oppfordrer de alle, mennesker til å handle godt. Så hvilken er den riktige? De kan umulig være riktige alle sammen når enhver hevder at alle andre er feil. Hvordan vil da den som søker sannheten velge den riktige veien?

Hvilken religion er virkelig fra Gud?

Enhver person er født i en omstendighet som ikke er av hans eget valg. Familiens religion eller statens ideologi er skjøvet på ham fra starten av hans eksistens i denne verden. Ved tiden han når tenåringsalderen er han som oftest hjernevasket til å tro at den religionen han er vokst opp med i sitt samfunn er den riktige som alle burde følge. Mange mennesker begynner å tvile på autentisiteten til deres egen tro når de modnes og blir knyttet til andre trossystemer. De som søker sannheten når et punkt hvor de innser at hver religion, sekt, ideologi og filosofi hevder å være den ene og sanne veien for mennesket. Riktignok oppfordrer de alle, mennesker til å handle godt. Så hvilken er den riktige? De kan umulig være riktige alle sammen når enhver hevder at alle andre er feil. Hvordan vil da den som søker sannheten velge den riktige veien?

Gud har gitt oss alle hjerne og intellekt for å gjøre oss i stand til å ta dette avgjørende valget. Det er det viktigste valget i et menneskes liv, og fremtiden er avhengig av dette valget. Konsekvent vil hver av oss undersøke de fremlagte bevis og velge hva som ser ut til å være det riktige inntil videre bevis oppstår.

Som enhver annen religion eller filosofi hevder også islam å være den ene og riktige veien til Gud. I dette aspektet er det ingen forskjell fra andre systemer. Dette heftet vil forsøke å gi noen bevis for at det er legitimt å hevde at islam er den riktige veien til Gud. Imidlertid må man alltid huske at for å kunne beslutte den riktige veien, så må man legge til side alle fordommer og følelser som ofte blender oss fra virkeligheten. Kun da vil vi være i stand til å bruke vår intelligens og foreta en rasjonell og korrekt avgjørelse.

Det finnes atskillige argumenter som kan fremlegges for å støtte islams krav på å være den sanne religionen av Gud. De følgende argumentene er kun tre av de mest innlysende. Det første argumentet er basert på den guddommelige opprinnelsen av navnet på religionen og hvor fullstendig navnets betydning er. Det andre dreier seg om det unike og den ukompliserte læren med tanke på forholdet mellom Gud, mennesket og skapelsen. Det tredje argumentet kommer av realiteten om at islam er universelt oppnåelig av mennesker i alle tidsepoker. Dette er tre grunnleggende punkter som logikk og forstand forventer fra en religion, for at den skal kunne anses som den sanne religion av Gud. De følgende sider vil forklare disse konsepter i detalj.

Religionens navn

Det første en burde vite og fullt forstå om islam er hva ordet «islam» i seg selv betyr. Det arabiske ordet islam betyr «hengivelse» eller «underkastelse» av ens vilje til Den Ene og Sanne Gud, kjent på arabisk som «Allah». En som underkaster sin vilje til Gud kalles på arabisk en «muslim». Religionen islam er ikke navngitt etter en person eller et folk. Heller ikke er navnet bestemt av mennesker i senere generasjoner, slik som kristendommen var navngitt etter Jesus Kristus (fred være med ham), buddhismen etter Gautama Buddha, konfusianismen etter Konfucius, marxismen etter Karl Marx, jødedommen etter Judas stammen, og hinduismen etter Hindus. Islam (underkastelse til Gud) er den religionen som var gitt til Adam (fred være med ham), det første mennesket og den første profeten av Gud. Islam var religionen til alle profetene som var sendt av Allah til menneskeheten. Religionens navn var bestemt av Gud Selv og Han nevnte det i den siste Skriften som Han åpenbarte til mennesket. I den endelige åpenbaringen, kalt «Koranen» på arabisk, sier Allah det følgende (oversettelse av betydningen):

«… Denne dagen har Jeg fullkommengjort deres religion for dere, fullbyrdet Min tjeneste overfor dere, og valgt for dere islam som deres religion...»1

«Hvis noen søker en religion annen enn islam (underkastelse til Gud), aldri vil det bli akseptert av ham…»2

Islam hevder dermed ikke å være en ny religion som profeten Muhammed (fred være med ham) brakte med seg til Arabia i det syvende århundre, men heller et gjen-uttrykk i sin endelige form av den sanne religionen fra Allmektige Gud, Allah, slik det opprinnelig var åpenbart for Adam (fred være med ham) og de profetene som kom senere.

På dette punktet kan vi kort kommentere to andre religioner som hevder å være den sanne veien. Ingen steder i Bibelen vil du finne at Gud åpenbarer for profeten Moses (fred være med ham) sine folk eller deres etterkommere at deres religion heter «jødedommen», eller til følgerne av Jesus (fred være med ham) at deres religion heter «kristendommen». Med andre ord, navnene «jødedom» og «kristendom» hadde ingen guddommelig opprinnelse eller godkjenning. Det var ikke før lenge etter hans avreise at navnet «kristendom» ble gitt til Jesu religion.

Hva var da Jesus (fred være med ham) sin faktiske religion, i kontrast til dens navn? Hans religion var reflektert i hans lære, som han oppfordret sine følgesvenner til å akseptere som veiledende prinsipper i deres forhold til Gud. I islam er Jesus (fred være med ham) en profet som var sendt av Allah og navnet hans på arabisk er Isa. I likhet med profetene som kom før ham, kalte han menneskene til å underkaste sin vilje til Gud (som er hva islam står for). For eksempel, i det Nye Testamentet står det at Jesus (fred være med ham) lærte sine følgesvenner å lovprise Gud på følgende vis:

«… Vår fader i himmelen, hellig være ditt navn, måtte din vilje skje på jorden som det er i himmelen.»3

Dette konseptet la Jesus (fred være med ham) vekt på i samtlige av hans uttalelser registrert i evangeliene. Han underviste for eksempel at kun de som underkastet sin vilje til Gud ville oppnå paradiset.

«Ingen av de som kaller meg ‘Herre’ skal komme inn i Guds rike, men bare den som gjør min Fars vilje i himmelen.»4

Jesus (fred være med ham) bemerket også at han selv underkastet sin vilje til Gud:

«Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg dømmer slik jeg hører, og min dom er rettferdig, fordi jeg søker ikke min egen vilje, men viljen til Ham som har sendt meg.»5

Det er rapportert flere steder i evangeliene at Jesus (fred være med ham) gjorde det klart overfor sine følgesvenner at han ikke var Den Ene Sanne Gud. For eksempel, når han snakket om den siste Timen sa han:

«Ingen vet om dagen eller timen, ikke engang englene i himmelen, heller ikke Sønnen, men bare Faderen.»6

I likhet med profetene som kom før ham og den siste som kom etter ham, underviste Jesus (fred være med ham) religionen islam: å underkaste seg viljen til Den Ene Sanne Gud.

Gud og skapelsen

Siden den totale underkastelse av ens vilje til Gud representerer essensen av tilbedelse, er det grunnleggende budskapet til Guds guddommelige religion, islam, tilbedelsen av Gud alene. Den krever også at man unngår tilbedelse av personer, steder eller andre ting enn Gud. Siden alt annet enn Gud (Skaperen av alle ting), er Guds skaperverk, kan det sies at islam i hovedsak kaller mennesket bort fra tilbedelse av skapelsen, og inviterer ham til å dyrke kun sin Skaper. Han er den eneste som fortjener menneskets tilbedelse, fordi det kun er ved Hans vilje at ens bønner besvares.

Følgelig, hvis en mann ber til et tre og hans bønner blir besvart, er det ikke treet som har svart hans bønner, men Gud, som lar omstendighetene som er bedt for finne sted. Man kan si, «Det er åpenlyst», men for en som tilber trær er det muligens ikke det. Tilsvarende er bønner til Jesus (fred være med ham), Buddha, Krishna, Sankt Kristoffer eller til og med Muhammed (fred være med ham), ikke besvart av dem, men av Gud. Jesus (fred være med ham) sa ikke til sine følgesvenner at de skulle tilbe ham, men at de skulle tilbe Gud, slik Koranen fastslår (oversettelse av betydningen):

«Og (vokt dere for dagen) Allah vil si: ‘Å Jesus, sønn av Maria! Har du sagt til folket, tilbe meg og min mor som guder ved siden av Allah?’ Han vil svare: ‘Ære tilhører Deg, jeg kunne aldri si noe jeg ikke hadde rett til (å si)…’»7

Jesus (fred være med ham) tilba heller ikke seg selv når han ba, han tilbad Gud. Jesus (fred være med ham) er rapportert i evangeliene å ha sagt:

«… ‘Det står skrevet: ‘Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.’’»8

Dette grunnleggende prinsippet er å finne i åpningskapittelet i Koranen, kjent som Soorah al-Fatihah, vers 5 (oversettelse av betydningen):

«Deg alene tilber vi og fra deg alene søker vi om hjelp.»9

Andre steder i den siste åpenbaringen, Koranen, sier Gud også (oversettelse av betydningen):

«Og deres Herre sier: ‘Påkall Meg og Jeg vil svare dere(s bønn)’…»10

Det er verdt å understreke at det grunnleggende budskapet i islam (tilbedelse av Gud alene) også forkynner at Gud og Hans skapelse er tydelige forskjellige enheter. Gud er verken lik Hans skapelse eller en del av det, heller er ikke Hans skapelse lik Ham eller en del av Ham.

Dette kan virke åpenbart, men menneskets tilbedelse av skapelsen, istedenfor Skaperen, er i stor grad basert på uvitenhet, eller forsømmelse av dette konseptet. Det er troen på at Guds essens er overalt i Hans skapelse, eller at Hans guddommelighet er eller var til stede i noen deler av Hans skapelse, som har bidratt til å rettferdiggjøre tilbedelse av Guds skaperverk og kalle det tilbedelse av Gud. Dog er budskapet i islam, slik det ble brakt av Guds profeter, å tilbe kun Gud og å avstå fra tilbedelse av Hans skapelse enten det er direkte eller indirekte.

I Koranen sier Gud tydelig (oversettelse av betydningen):

«Og Vi har visselig sendt blant enhver nasjon en budbringer (som sier): ‘Tilbe Allah og avstå fra falske guder’...»11

Når avgudsdyrkere blir spurt om hvorfor de kneler til idoler som er skapt av mennesker, er det gjentagende svaret at de egentlig ikke tilber steinidolet, men Gud som er til stede innvendig. De hevder at steinidolet kun er et fokuseringspunkt for Guds essens og i seg selv ikke er Gud! En som har akseptert konseptet om at Gud er til stede innvendig i Hans skapelse vil være forpliktet til å akseptere dette som et argument for avgudsdyrkelse. Derimot vil en som forstår det grunnleggende budskapet i islam og dens implikasjoner, aldri godta avgudsdyrkelse uansett hvordan det blir «rasjonalisert».

De som har hevdet at guddommelighet er til stede hos dem selv, har gjennom tidene ofte basert deres påstander på den feilaktige troen om at Gud er til stede i mennesket. Videre hevder de at Gud er mer til stede hos dem selv enn hos resten av oss, og at andre mennesker derfor skal underkaste seg dem og tilbe dem som Gud i menneskelig form eller som Gud konsentrert og samlet i deres person. På tilsvarende vis har de som har hevdet guddommelighet hos andre etter deres død, funnet frodig grunn blant de som aksepterer den falske troen om Guds tilstedeværelse i menneske.

Det bør nå være klinkende klart at en som har forstått det grunnleggende budskapet av islam og dens implikasjoner, aldri kunne akseptere å tilbe et annet menneske under noen som helst omstendighet. Guds religion i essens er et klart kall på å tilbe Skaperen og avvise tilbedelse av skapelsen i noen som helst form. Dette er meningen med mottoet i islam:

La ilaha il Allah (det finnes ingen gud unntatt Allah).

Den oppriktige erklæringen av dette uttrykket og troen på profetene bringer en automatisk innenfor foldet av islam, og oppriktig tro på dette garanterer en paradiset. Derfor er den siste Profeten av islam (fred være med ham) rapportert å ha sagt:

«Enhver som sier: ‘Det finnes ingen gud unntatt Allah’, og dør mens vedkommende holder fast ved den (troen) vil entre paradiset.»12

Å tro på denne troserklæringen krever at en underordner sin vilje til Gud på den måten lært av Guds profeter. Det krever også at den troende gir opp tilbedelsen av falske guder.

Falske religioners budskap

Det finnes så mange sekter, kulter, religioner, filosofier og bevegelser rundt om i verden som alle hevder å være den riktige veien eller den eneste sanne veien av Gud. Hvordan kan en avgjøre hvilken som er korrekt, eller om alle i realiteten er korrekte? En metode som kan anvendes for å finne svaret er å fjerne de overfladiske forskjellene i læren til de mange forskjellige som hevder å besitte den endelige sannhet, og identifisere det sentrale objektet av tilbedelse som de påkaller, direkte eller indirekte. Falske religioner har alle til felles et grunnleggende konsept når det gjelder Gud. Enten hevder de at alle mennesker er guder, eller at spesifikke mennesker var Gud, eller at naturen er Gud, eller at Gud kun eksisterer i menneskets innbilning.

Således kan det konstateres at det grunnleggende budskapet til de falske religioner er at Gud kan bli tilbedt i formen av Hans skaperverk. Falske religioner inviterer mennesket til tilbedelse av skapelsen ved å kalle skapelsen, eller noen aspekter ved den, for Gud. For eksempel inviterte profeten Jesus (fred være med ham) sine etterfølgere til å tilbe Gud, men de som hevder å være Jesus (fred være med ham) sine etterfølgere i dag kaller folk til å tilbe Jesus (fred være med ham) og hevder at han var Gud.

Buddha var en reformator som introduserte en rekke humanistiske prinsipper i Indias religion. Han hevdet ikke å være Gud og heller ikke foreslo han for sine følgesvenner at han var et objekt for tilbedelse. Allikevel har de fleste buddhister i dag utenfor India tatt han for å være Gud og de kaster seg ned til idoler de har laget som ligner på han i utseende.

Ved bruk av prinsippet om identifisering av objektet for tilbedelse, kan vi enkelt oppdage falske religioner og den uttenkte natur av deres opprinnelse. Som Gud sa i Koranen (oversettelse av betydningen):

«Dere tilber ikke foruten Ham annet enn navn som dere har funnet på, dere og fedrene deres, som Allah har sendt ned ingen fullmakt for. Lovgivning tilhører kun Allah. Han har beordret at dere ikke skal tilbe andre enn Ham. Det er den rette religionen, men de fleste mennesker forstår ikke.»13

Det kan bli argumentert at alle religioner lærer gode ting, så hvorfor skal det spille noen rolle hvilken vi følger? Svaret er at de falske religioner lærer den største ondskap, tilbedelse av skapelsen. Tilbedelse av skaperverket er den største synden mennesket kan begå fordi det strider med selve årsaken til at vedkommende er blitt skapt. Mennesket ble skapt for å tilbe Gud alene slik Allah eksplisitt har sagt i Koranen (oversettelse av betydningen):

«Jeg har kun skapt djinn og mennesker for at de skal tilbe Meg.»14

Følgelig er tilbedelse av skapelsen, som er essensen av avgudsdyrkelse, den eneste utilgivelige synden. En som dør i denne tilstanden av avgudsdyrkelse har forseglet sin skjebne i det neste liv. Dette er ikke en påstand, men et faktum åpenbart av Gud i Hans endelige åpenbaring til menneskeheten (oversettelse av betydningen):

«Sannelig, Allah tilgir ikke assosiering (av partnere) med Ham, men Han tilgir (synder) mindre enn det for hvem Han vil...»15

Guds universelle religion

Siden konsekvensene av å følge falske religioner er så alvorlige, må den sanne religionen av Gud ha vært universelt forståelig og universelt oppnåelig i fortiden og slik må den fortsette å evig være forståelig og oppnåelig i hele verden. Med andre ord; den sanne religionen av Gud kan ikke være begrenset til ett bestemt folk, sted eller tidsperiode. Det er heller ikke logisk at en slik religion skulle pålegge forhold som ikke har noe å gjøre med forholdet mellom mennesket og Gud, som dåp, eller troen på mennesket som en frelser eller et mellomledd. Innenfor det sentrale prinsippet i islam og dets definisjon (underkastelse av ens vilje til Gud) ligger røttene til islams universalitet. Når mennesket kommer til forståelsen av at Gud er én og atskilt fra Hans skapelse, og hengir seg til Gud, blir han en muslim i kropp og ånd og er kvalifisert for paradiset.

Hvem som helst til hvilken som helst tid i de mest fjerne regioner av verden kan bli en muslim, en følger av Guds religion, islam, ved å avstå fra tilbedelse av skapelsen og heller vende seg til Gud alene. Det burde dog bemerkes at for å virkelig underkaste seg til Guds vilje, må en kontinuerlig velge mellom rett og galt. Sannelig er mennesket utrustet av Gud med evnen til å ikke bare å skille rett fra galt, men også å velge mellom dem. Disse evnene gitt av Gud fører med seg et viktig ansvar, nemlig at mennesket skal stå ansvarlig overfor Gud for de valgene det tar. Derfor bør man prøve sitt beste for å gjøre godt og avstå fra ondt. Disse konseptene er uttrykt i den endelige åpenbaringen som følger (oversettelse av betydningen):

«Sannelig, de som trodde (på Koranen) og de som var jøder eller kristne eller sabeere (før profeten Muhammed) - de (blant dem) som trodde på Allah og den Siste Dag og gjorde rettferdighet - vil ha sin belønning hos sin Herre, og ingen frykt vil det være når det gjelder dem, ei heller vil de sørge.»16

Hvis, uansett årsak, de feiler i å akseptere det endelige budskapet etter at det er blitt tydelig forklart for dem, vil de være i alvorlig fare. Den siste Profeten (fred være med ham) sa:

«… Enhver blant de kristne og jødene som hører om meg, men stadfester ikke sin tro på det jeg har brakt og dør i denne tilstanden, vil være blant innbyggerne i Helvete.»17

Anerkjennelse av Gud

Spørsmålet som reiser seg her er: Hvordan kan alle mennesker være forventet å tro på Den Ene Sanne Gud, med tanke på deres forskjellige bakgrunner, samfunn og kulturer? For at folk skal holdes ansvarlige for tilbedelsen av Den Ene Sanne Gud må alle ha tilgang til informasjon om Ham. Den endelige åpenbaringen lærer at alle mennesker har erkjennelsen av Den Ene Sanne Gud merket i deres sjeler som en del av deres natur i måten de er skapt på.

I det syvende kapittelet i Koranen (al-A’raf, vers 172-173), har Gud forklart at da Han skapte Adam (fred være med ham) fikk Han alle av Adams etterkommere til å komme til eksistens, og Han tok et løfte av dem der Han sa (oversettelse av betydningen):

«… ‘Er Jeg ikke deres Herre?’ De sa: ‘Ja, vi bevitner’…»18

Allah forklarte så hvorfor Han fikk hele menneskeheten til å bevitne at Han er deres skaper og Den Eneste Sanne Gud verdig tilbedelse. Han sa (oversettelse av betydningen):

«… Det var i tilfelle dere (mennesker) skulle si på Oppstandelsens Dag: ‘Vi var visselig uvitende om dette.’»19

Det vil si, vi kan ikke hevde på den Dagen at vi ikke hadde noen anelse om at Allah var vår Gud og at ingen hadde fortalt oss at vi skulle tilbe Allah alene. Allah fortsatte videre med å forklare at (oversettelse av betydningen):

«Eller i tilfelle dere skulle si: ‘Det var bare at våre forfedre assosierte partnere (med Allah) og vi er kun deres etterkommere, vil Du da ødelegge oss for det de løgnerne gjorde?’»20

Derfor er hvert barn født med en naturlig tro på Gud og en medfødt helning mot det å tilbe Ham alene. Denne medfødte troen og helningen kalles på arabisk fitrah.

Profeten Muhammed (fred være med ham) rapporterte at Allah sa (oversettelse av betydningen): «Jeg skapte mine tjenere i den rette religionen, men djevler fikk dem til å gå på villspor.» Profeten (fred være med ham) sa også: «Ethvert barn er født i en tilstand av fitrah. Deretter gjør foreldrene ham til en jøde, kristen eller en zoroastrianer.» Hvis barnet var etterlatt alene, ville det ha tilbedt Gud på sin egen måte, men alle barn er påvirket av miljøet. Så på samme måte som et barn underordner seg de fysiske lovene som Allah har pålagt naturen, underordner også barnets sjel seg naturlig til det faktum at Allah er hans Herre og Skaper. Men hvis hans foreldre prøver å få han til å følge en annen vei, er ikke barnet sterkt nok i de tidlige stadier av hans liv til å motstå eller stå imot foreldrenes vilje. I slike situasjoner er religionen som barnet følger en sedvane og del av oppveksten, og Gud holder han verken ansvarlig eller straffer ham for sin religion frem til et visst stadium i hans liv.

Guds tegn

Gjennom menneskers liv, fra barndom og frem til de dør, er tegnene fra Den eneste Ene Sanne Gud vist for dem i alle regioner av jorden og i deres egne sjeler, inntil det blir klart at det bare finnes én sann Gud (Allah). Gud sier i Koranen (oversettelse av betydningen):

«Vi vil vise dem Våre tegn i de fjerneste regioner (av jorden) og i deres sjeler, helt til det blir klart for dem at dette er sannheten...»21

Det følgende er et eksempel på at Gud, ved et tegn, åpenbarer til en mann hans feil i å drive avgudsdyrkelse. I den sørøstlige regionen av Amazonas jungelen i Brasil, Sør-Amerika, bygde en primitiv stamme en ny hytte for å huse deres hovedidol Skwatch, som representerer den høyeste gud av all skapelse. Den neste dagen kom en ung mann inn i hytta for å hylle guden. Mens han knelte til hva han var blitt lært var hans skaper og opprettholder, lusket en gammel loppeplaget hund seg inn i hytta. Den unge mannen så opp i tide til å se hunden løfte opp sitt bakben og urinere på idolet. Opprørt jaget den unge mannen hunden ut av tempelet, men da hans raseri stilnet innså han at idolet ikke kunne være Herren av universet. Gud må være et annet sted, konkluderte han. Så underlig som det kan virke, var hunden som urinerte på idolet et tegn fra Gud for den unge mannen. Dette tegnet inneholdt det guddommelige budskapet om at det han tilba var falskt. Det befridde ham fra å slavisk følge hans tradisjonelle opplærte tilbedelse av en falsk gud. Som et resultat ble denne mannen gitt et valg: Enten å søke Den Sanne Gud, eller å fortsette på hans gale vei.

Allah nevner profeten Abrahams søken etter Gud som et eksempel på hvordan de som følger Hans tegn vil bli veiledet (oversettelse av betydningen):

«Og slik viste Vi Abraham makten og loven til himlene og jorden slik at han (med forståelse) kan være av de som er sikre (i troen). Når natten dekket ham (med mørke) så han en stjerne. Han sa: ‘Dette er min Herre.’ Men når den gikk ned, sa han: ‘Jeg elsker ikke de som går ned.’ Når han så månen stige i glans, sa han: ‘Dette er min Herre.’ Men når månen gikk ned, sa han: ‘Hvis ikke min Herre veileder meg vil jeg visselig være blant de som går vill.’ Når han så solen stige i glans, sa han: ‘Dette er min Herre, dette er den største (av alle).’ Men når solen gikk ned, sa han: ‘Å mitt folk. Jeg er virkelig fri fra deres inngåelse av partnere med Allah. For meg, jeg har vendt mitt ansikt, bestemt og oppriktig, mot Han som skapte himlene og jorden, og jeg er ikke av avgudsdyrkerne.’»22

Som nevnt tidligere har profeter blitt sendt til hver nasjon og stamme for å støtte menneskenes naturlige tro på Gud og medfødte instinkt til å tilbe Ham, så vel som å forsterke den guddommelige sannheten i de daglige tegnene som blir åpenbart av Gud. Selv om mange av disse profetenes læreverk ble forvrengt, har deler av budskapet forblitt uforandret og bidratt til å veilede menneskeheten i valget mellom rett og galt. Innflytelsen av guddommelig inspirerte budskap gjennom tidene kan bli sett i De Ti Bud av jødedommens Tora som senere ble adoptert inn i kristendommens lære. Denne innflytelsen av guddommelige inspirerte budskap kan også ses i eksistensen av lover imot mord, stjeling og utroskap, i de fleste samfunn gjennom den antikke og moderne verden.

Som et resultat av Guds tegn til menneskeheten gjennom årene kombinert med Hans åpenbaring gjennom Hans profeter, har hele menneskeheten fått muligheten til å gjenkjenne Den Ene Sanne Gud.

Følgelig vil enhver sjel holdes ansvarlig for sin tro på Gud og dens aksept av den sanne religionen av Gud, altså islam, som betyr total underkastelse til Allahs vilje.

Konklusjon

De foregående avsnitt har vist at navnet på religionen islam, uttrykker islams mest sentrale prinsipp som er underkastelse til Gud. Navnet «islam» var ikke valgt av mennesker, men av Gud, ifølge de hellige skriftene i islam. Det har også blitt vist at kun islam lærer unikheten av Gud og Hans attributter og påbyr tilbedelsen av Gud alene uten noe mellomledd. Til slutt, på grunn av den guddommelig innstilte helningen av mennesket mot det å tilbe Gud, og tegnene åpenbart av Gud gjennom tidene til hvert individ, kan islam oppnås av alle mennesker til alle tider.

Kortfattet kan man si at islam hevder at denne religionen alene har vært, og vil være den eneste sanne religionen av Gud. Dette støttes opp av betydningen av navnet til religionen, som er islam (underkastelse til Gud). Det støttes opp av islams fundamentale anerkjennelse av unikheten til Gud. I tillegg støttes det opp av islams tilgjengelighet til alle mennesker i alle tider.

Avslutningsvis ber vi Allah, Den Opphøyede, om å bevare oss på den rette vei som Han har veiledet oss til, og å skjenke over oss Hans velsignelser og nåde, for Han er visselig Den Mest Nåderike. Lovpriset være Allah, Herren over alle verdener, og må fred og velsignelser være med Muhammed (fred være med ham) og alle profetene av Gud og deres rettskafne følgere.


Dette er en oversettelse av:
Philips, Abu Ameenah Bilal. The True Religion of God. 3. utg. N.p., 1994. PDF fil.

Boken er oversatt av FinnIslam.

Shaykh Dr. Abu Ameenah Bilal Philips sin bok:
http://www.islamnet.no/pdf/dr._bilal_philips_-_the_true_religion_of_god.pdf (oppsøkt 16.02.13).

1 Oversettelse av Koranen, kap. 5 vers 3.

2 Oversettelse av Koranen, kap. 3 vers 85.

3 Oversettelse av Bibelen, Evangeliet etter Lukas, kap. 11 vers 2; Evangeliet etter Matteus, kap. 6 vers 9-10.

4 Oversettelse av Bibelen, Evangeliet etter Matteus, kap. 7 vers 21.

5 Oversettelse av Bibelen, Evangeliet etter Johannes, kap. 5 vers 30.

6 Oversettelse av Bibelen, Evangeliet etter Markus, kap. 13 vers 32.

7 Oversettelse av Koranen, kap. 5 vers 116.

8 Oversettelse av Bibelen, Evangeliet etter Lukas, kap. 4 vers 8.

9 Oversettelse av Koranen, kap. 1 vers 5.

10 Oversettelse av Koranen, kap. 40 vers 60.

11 Oversettelse av Koranen, kap. 6 vers 36.

12 Muhammed ibn Ismail al-Bukhari, Sahih al-Bukhari, vol. 7, bok 72 hadith 717, sunnah.com, Web, 19. november 2014. <http://sunnah.com/bukhari/77/44>; Muslim ibn al-Hajjaj, Sahih Muslim, bok 1 hadith 172, sunnah.com, Web, 19. november 2014. <http://sunnah.com/muslim/1/179>.

13 Oversettelse av Koranen, kap. 12 vers 40.

14 Oversettelse av Koranen, kap. 51 vers 56.

15 Oversettelse av Koranen, kap. 4 vers 48; kap. 4 vers 116.

16 Oversettelse av Koranen, kap. 2 vers 62.

17 Muslim ibn al-Hajjaj, Sahih Muslim, bok 1 hadith 284, sunnah.com, Web, 19. november 2014. <http://sunnah.com/muslim/1/293>.

18 Oversettelse av Koranen, kap. 7 vers 172.

19 Oversettelse av Koranen, kap. 7 vers 172.

20 Oversettelse av Koranen, kap. 7 vers 173.

21 Oversettelse av Koranen, kap. 41 vers 53.

22 Oversettelse av Koranen, kap. 6 vers 75-9.

Du er her: Hjem Ekstra Fortsatt tvil? Guds sanne religion
 
0
Delinger

Liker du artikkelen?

Close

Hvorfor ikke dele den med dine venner?

0
Delinger