fbpx
Skriv ut denne siden

Hva er meningen med livet?

Er vi her for berømmelse og rikdom? Er hensikten med vår eksistens å få seg en partner og få barn? Er ikke livet mer enn å søke de ting som midlertidig gir oss opplevelsen av glede? Dette er spørsmål en må reflektere over. Livet er sannelig ikke bare en lek eller tidsfordriv. For å forstå meningen med livet er det nødvendig at du først anerkjenner at det finnes en skaper av dette universet. Om du har noen tvil om Skaperens eksistens, eller om noe er uklart, må du først finne ut om det finnes en Gud.

Det vi selv lager har en hensikt

Vi kan starte med å se rundt oss; de fleste av oss vil se menneskelagde produkter. Hvorfor har vi laget dem? Mest sannsynlig for at vi skal være i stand til å dekke våre ulike behov. Vi kan si det slik at alle tingene vi lager, er ment å tjene oss. Dermed kan vi spørre oss selv; hvorfor skapte Gud oss, dersom det ikke var for å tjene Ham?

Dyr har fått veiledning

Blant alt hva Gud har skapt, vil vi se at de forskjellige vesener, til tross for deres begrensede intellekt, har fått en viss veiledning eller forståelse for hva de skal gjøre. Trekkfugler navigerer selv på overskyete dager. De leser lysets polarisering når det trenger gjennom skyene. Hvaler migrerer ved å lese jordas magnetiske felt. Noen havdyr, som den elektriske ålen, danner og leser magnetiske felt så de kan se i gjørmete vann eller mørke havdyp. Insekter kommuniserer ved hjelp av feromoner. Planter sanser sollys og vokser mot det (fototropisme); røttene sanser tyngdekraft og vokser ned i jorden (gravitropisme). Dette er kun noen få enkle eksempler på veiledning som Gud har gitt til sitt skaperverk. Hvert eneste lille element av Guds skapelse, er begavet med veiledning. Kan vi for alvor tro at Han ikke har gitt oss veiledning om det viktigste aspektet av vår eksistens, nemlig vår grunn til å eksistere?

Alt har en hensikt

Ser vi nøyere på skaperverket ser vi at alt er skapt med en hensikt. Blant de mange hensikter skaperverket har kan vi se at solen bl.a. gir oss varme og gjør det mulig for liv å eksistere. Månen lyser opp nattehimmelen slik at vi kan se. Stjernene gjør det mulig for oss å navigere. Planter gir oss oksygen gjennom prosessen av fotosyntese. Meitemarken tilfører jorden ekstra næringsstoffer. Til og med en liten celle i menneskekroppen har en hensikt, hvordan kan det ha seg at mennesket, det mest intelligente av de vesener vi kan se, ikke kan ha en hensikt? Mennesket må også ha en hensikt.

Hva er vår hensikt?

Ser vi tilbake på de gjenstander vi mennesker har laget, ser vi at det i all hovedsak er for at de skal tjene oss. Ser vi på de andre vesener eller ting som Gud har skapt, ser vi at disse gjør det de er skapt for å gjøre. Menneskets hensikt er ikke annerledes enn alle andre skapningers hensikt når det kommer til dette aspektet; vi er også skapt for å gjøre det Gud vil vi skal gjøre. Med andre ord, vi er skapt for å underordne oss Guds vilje. Det som skiller mennesket fra dyr, insekter, planter og livløse gjenstander, er menneskets intellekt og evne til å ta frie valg. Vi kan velge å bruke våre funksjoner til å oppfylle vår hensikt eller ei, mens andre av Guds skapninger som ikke har intellekt som oss og fri vilje, oppfyller sin hensikt automatisk ved å bruke de funksjoner de er begavet med. Vi er blitt gitt evnen til å velge å underordne oss Guds vilje, eller forkaste Guds vilje. Således vil vi også holdes ansvarlig for våre valg, i motsetning til de skapninger som ikke er i stand til å skille rett fra galt, eller med instinkt bare gjør det Skaperen vil. Siden Gud har gitt oss denne evnen blir livet på en måte en test for oss: Kommer vi til å oppfylle meningen med vår eksistens, som er å underordne oss Guds vilje, eller kommer vi til å feile? Koranen sier (oversettelse av betydningen): «(Han) som skapte død og liv for å prøve dere – hvem av dere er best i gjerning – og Han er Den Allmektige, Den Tilgivende,»[1]

Hvordan finne ut hva Gud vil?

Når man har anerkjent at meningen med livet er å underordne seg Guds vilje og at livet er en test, vil neste spørsmål som dukker opp være; hvordan vet vi hva Gud vil ha fra oss, hvordan består vi testen? Vi kan ikke føle oss frem, vi kan ikke gjette, vi kan ikke blindt akseptere det våre foreldre, forfedre eller andre hevder er det Skaperen vil ha fra oss. Informasjonen om hva Skaperen vil ha fra oss må komme fra Skaperen selv. Skaperen av universet er ikke bundet av tid og rom, så det at Skaperen selv skal komme fysisk inn i skapelsen og ned på jorden, i form av et begrenset og midlertidig menneske eller i sin ekte skikkelse, er ikke i Skaperens natur. Skaperens natur er at den er ubegrenset, evig og uavhengig av tid og rom. Det å fysisk komme ned på jorden for å informere oss om vår hensikt er tilsynelatende ikke i Skaperens natur da det vil si at Den Ubegrensede Skaperen fysisk er inni et begrenset skaperverk. I tillegg har vi konkludert med at livet er en test. Det at Gud skal komme ned på jorden for å fortelle oss hva Han ønsker fra oss kan sammenlignes med at du forventer at læreren skal skrive alle svarene på tavlen mens du tar eksamen. Testen eller eksamenen vil ikke lenger oppfylle sin funksjon og selv de som ikke fortjener å bestå vil kunne klare det. Budskapet fra Gud må derfor komme til oss gjennom en annen kanal.

Troen på budskapet?

Når en designer av avanserte produkter lager et nytt produkt er det en veldig viktig ting designeren lager som følger med produktet, nemlig brukermanualen. Til og med enkle tekniske produkter man kjøper i butikken medfølges av brukermanuler som er ment for å veilede oss. For at vi skal forstå hvordan vi skal oppfylle vår hensikt, er det rasjonelt at Skaperen har sendt ned sin brukermanual. Det å ikke følge veiledningen til Gud kan sammenlignes med følgende scenario: En person som ikke har brukt en mobiltelefon før, får en iPhone i gave. Istedenfor å lese brukermanualen og forstå denne tekniske komponentens hensikt, bruker han den til å klø seg under armen. Det å bruke en iPhone til å bare klø seg under armen vil være å sløse en kostbar gjenstand som kunne gitt mye mer nytte enn det den gjør. På samme måte, å ikke følge Guds veiledning til menneskeheten, vil være å sløse livet på noe meningsløst.

Den som tenker rasjonelt vil si seg enig i at det er til vårt eget beste å følge veiledningen fra Skaperen. De som har designet iPhone, vet best hvordan deres produkt er bygd opp, fungerer og bør behandles. På samme måte vet den som har designet mennesket, alle samfunn og hele universet, hvordan samfunnet fungerer, hva som er best for mennesket som enkeltperson og i felleskap. Hvis veiledningen fra Gud forteller oss om ting og fenomener som er ukjent for oss, slik som engler, profeter, dommedag eller lignende, vil en rasjonell person anerkjenne at ens eget begrensede intellekt ikke har grunnlag for å benekte det Gud sier. Hvis Guds veiledning sier noe, så er det sant. Ifølge islam sier Gud at Koranen er (oversettelse av betydningen): «... en veiledning for menneskeheten og klare bevis for veiledningen og kriteriet (mellom rett og galt) …»[2] Det som er det virkelige spørsmålet er; hvordan kan vi finne ut hva som virkelig er fra Gud og hva som er fabrikkert av mennesker i Guds navn? Er Koranen virkelig Guds ord? Det kommer vi tilbake til når vi utforsker de forskjellige religionene som hevder å lede til Gud og de som hevder at en viss bok er Guds veiledning. Det vi kan fokusere på nå er at om noe er fra Gud, så er det til vårt eget beste, og det at vi har et behov for Guds veiledning for å oppfylle meningen med livet. Det aktuelle spørsmålet nå er altså; hvordan kommer veiledningen til oss?

Troen på engler?

Ordet «engel» forbindes i dag ofte med vakre kvinner med vinger. Dette er mer en eventyrlig forståelse av begrepet. Vi bør legge denne tanken om engler til side og forholde oss til at ordet «engel», betyr et vesen som noen hevder at eksisterer, men vi ikke har sett. Forholder vi oss til denne enkle forståelsen av begrepet vil vi kunne si at det er mulig at engler eksisterer, fordi om Den Allmektige Skaperen ønsket å skape et slikt vesen for å bringe sitt budskap til oss, så kan Han ha gjort det. Tross alt finnes det ufattelig mange vesener og det er lite sannsynlig at vi kjenner til dem alle.

Troen på profeter?

Hvis Gud hadde sendt ned sitt budskap til oss direkte via en engel uten noe mellomledd og det var engelen vi skulle forholde oss til, ville vi ikke hatt en reell rollemodell å etterfølge. Guds sendebud til menneskene må ha vært mennesker. Det er fordi sendebudets oppgave er ikke bare å levere et budskap, sendebudets liv er også et praktisk eksempel på hvordan en skal følge og implementere budskapet. Dette er fornuftig. Hvis ett menneske kan gjøre det, så kan i hvert fall i teorien resten av oss også gjøre det. Koranen sier (oversettelse av betydningen): «Sannelig, i Allahs Sendebud har dere et utmerket eksempel …»[3] Hvis budbringeren for oss alle var en engel, ville vi kommet med flere unnskyldninger om hvordan vi ikke kunne være som en engel, siden det er lett for dem å være så «engleaktige». Det som høres fornuftig ut er at en engel bringer budskapet fra Gud ned til det vi kaller en profet. En profet er ikke Gud selv, men et godt menneske Gud har valgt for å formidle sitt budskap til oss.

Troen på Dommedag?

Livet er som nevnt en test for oss mennesker. Hadde vi ikke vært begavet med intellektet og evnen til å ta frie valg, ville vi automatisk gjort det Gud ville at vi skulle gjøre. Fordi vi har evnen til å velge selv blir livet en test: Underordner vi oss Guds vilje, eller gjør vi det ikke? Eksamener, prøver, tester, er til for å se om vi fortjener å bestå eller ikke. Når vi består en eksamen har det positive konsekvenser og når vi stryker har det negative konsekvenser. Det samme gjelder livets eksamen. Vi vet at Gud eksisterer, vi vet at vi er skapt med en hensikt, og vi vet at livet er en test. Det at resultatet på testen har konsekvenser må være tilfellet, for ellers ville det ikke gitt noen mening at vi blir testet eller at vi i det hele tatt eksisterer. Anta at en som skal ta sin siste eksamen på studiet sitt, består. Belønningen hans er vitnemålet som gir han mange jobbmuligheter. Stryker han er straffen at han ikke kvalifiserer seg til mange jobbmuligheter. Det er rasjonelt at den som underordner seg Guds vilje får en belønning, og den som nekter å underordne seg Guds vilje får en straff.

Ser vi på hvor mye urettferdighet som begås på denne kloden, vil vi fort innse at mennesket ikke er i stand til å gi rettferdighet til alle. Adolf Hitler er ansvarlig for drapene av flere millioner uskyldige mennesker. Den hardeste menneskelige straff en kunne gitt han var å torturere han til døden, men det kunne for argumentets skyld, kun veid opp for ett menneskeliv han hadde tatt. Hva med alle de andre millionene han fikk drept? Det er kun Skaperen av universet som kan gi fullstendig rettferdighet, og dermed er det også fornuftig å tro på en dag vi alle skal stå til ansvar for våre gjerninger overfor Den Allmektige. Koranen sier (oversettelse av betydningen): «Og vi skal sette opp vektskåler av rettferdighet for Oppstandelsens Dag, slik at ingen sjel vil lide den minste urett. Og selv om det var så lite som vekten av et sennepsfrø, så vil Vi bringe det frem (for avregning). Og Vi er tilstrekkelig til å holde regnskap.»[4] Det at vi skal stå til ansvar for våre gjerninger, selv om ingen rundt oss ser oss gjøre dem, er et konsept som får frem det beste i mennesket. Man vil alltid prøve å gjøre godt, både i handling, ord og tanker.

Konklusjon

Vi kan konkludere det følgende: Det finnes en skaper av universet. Skaperen har skapt oss med en hensikt. Vår hensikt er å underordne vår vilje etter det Gud vil vi skal gjøre. Livet er en test fordi vi har intellekt til å velge å avvise Gud eller høre på Ham. Guds budskap må komme til oss. Det er fornuftig å tro på konseptet om at Gud kan ha skapt et annet vesen (engler) som kan ha brakt budskapet til jorden. Det er fornuftig at den som forteller oss om budskapet er et menneske som også kan være en rollemodell for oss. Det er fornuftig at om vi består testen av dette livet ved å underordne oss Gud, blir vi belønnet, og hvis vi stryker, vil det vente en straff. Det er mulig at du tenker at det er mange antagelser i det som er nevnt, men det er ikke helt tilfellet. Det som er nevnt er ting som i mer eller mindre grad nødvendiggjør hverandre å være sanne. Kanskje du ikke er helt sikker på alt, men du vil være enig i at det nevnte er en rasjonell tanke som kan være sann. Det som gjenstår er å finne veien videre. Hvilken religion er det som er Guds sanne religion? Hvilken veiledning er den riktige veiledningen? Når det er avklart, så kan man sjekke opp med veiledningen hva som er riktig. For det Guds veiledning sier, må være sant. La oss ta det neste steget og finne ut hvordan vi kan skille ut den riktige religionen.

Neste steg: Hvordan skille ut den sanne religionen?

 

 


[1] Oversettelse av Koranen, kap. 67 vers 2.

[2] Oversettelse av Koranen, kap. 2 vers 185.

[3] Oversettelse av Koranen, kap. 33 vers 21.

[4] Oversettelse av Koranen, kap. 21 vers 47.